Best og Pest

Oi, oi, oi…. Litt av en utfordring du ga meg der Lene!! Fy og fy…
Hi, hi, vil jo helst vise det som ser bra ut, og skjule det andre – men den gang ei – her er det bare å krype til korset og innrømme det at under overflaten er ALT kaos…

Måtte riktig sette meg ned og tenke litt over hva det er jeg oppfatter som best, og hva er pest…Man fyller jo huset med mye stæsj av ulike slag, noe jeg for øvrig er en ekspert til. Elsker hjemmets duppeditter, og er VELDIG glad i ”tingene mine”. Likevel, når alt kommer til alt, så er disse tingene bare ”døde” ting som lett kan erstattes.

Derfor har jeg bestemt meg for at gammelt er best.
Jeg er ikke av de heldige som har arvet mye, men desto mer glad er jeg i de tingene jeg faktisk har fått. Spisestuen min foreksempel , er jeg veldig glad i. Ikke fordi den er spesielt gammel, og heller kanskje ikke spesielt pen. Saken er den at det er besten som har snekret den. Det å vite hvor den kommer fra, og hva som skjuler seg av historie bak, akkurat DET er det som gjør at jeg er så glad i den…

Stolene er ikke behandlet siden besten laget de rundt 1940 (trolig før), og har derfor den naturlig slitte stilen – godt brukt, men samtidig, også pent brukt.

Bordet fant jeg hjemme på verkstedloftet i en skrøpelig tilstand. Bordet som har vært brukt som snekkerbord for besten, hadde så absolutt sett sine beste dager. Med hjelp av pappa og litt beis, ble bordet – etter mitt skjønn- kjempefint, og sammen med stolene utgjør det spisestuen min.


Kaffeserviset har jeg fått av mamma, som i sin tid fikk det i bryllupsgave på slutten av 50-tallet. Alle vi søstrene ”siklet” lenge etter dette serviset. Ettersom det ikke ble brukt av mamma, valgte hun å gi det bort, og siden vi alle kunne tenke oss det, ja så ble det loddtrekning, og jeg var den heldige…

Duken broderte mamma som ung, engang på 50-tallet.

Den lille sølvplettskålen har jeg arvet etter besta.

Dette er altså noe av det jeg har i hjemmet mitt som jeg er ekstra glad i. Og da var det å gå videre til det som jeg ikke er så veldig stolt av (rødmer nesten her jeg sitter over å vise dere disse bildene - dere får eventuelt bare lukke øynene...)

Kaos er pest! Da tenker jeg spesielt på hvordan hobbyrommet mitt ser ut –
eller rettere sagt - det ser ikke ut i det hele tatt.....

Oi, oi, oi, hvordan skal det være mulig å finne noe her da…?

Dette er liksom plassen der jeg skal sitte med kort- og annen hobbyproduksjon,
men hvor i allverden er benkeplata....... :-(

I forsøk på å organisere, har jeg laget
"team-esker" for stemplene mine.
På boksen står det "blomster, sommer"– og her finner du - JUL –
snakk om KAOS
Det var DEN organiseringen..!!!

Lett å lage sommerkort når det er julestemplene som
dominerer i denne eska....

Da jeg flyttet inn i leiligheten, ble denne ledningen løsnet fra da jeg skulle male, siden har den bare hengt og slengt....
(er bare litt over x år siden jeg flyttet inn....)

Jeg vet det, det var disse hyllene som skulle opp…. Saken er den at jeg for en tid tilbake hadde store ambisjoner, hyller og hylleknekter ble kjøpt inn. Og ettersom jeg har betongvegger som er helt umulig å få noe som helst borr til å borre i, ble det investert i ”slaghammer”. Det måtte være tingen tenkte jeg!!! Borret i hus, og jeg setter i gang.....

Men NEI!! Etter å ha slitt ut eller brukket flere bor, ga jeg opp. Hyllene ble plassert tilside sammen med alt det andre rotet, og siden har de stått der. Slaghammeren ligger lang, lang under senga og ”fniser rått” til meg hver gang jeg overhode tenker på den….

Åh, som jeg hater å innrømme det, men her trenger jeg hjelp!! Så nå venter jeg bare på at den fantastiske ”handymannen” skal ringe på døren…

Sånn - da er det avslørt!! Sitter her et lite øyeblikk og rødmer og er litt småflau over å ha vist dere inn i kaoset mitt, men ombestemmer meg raskt - litt kaos finnes i alle hjem (og det er mere en jeg viser..), og de som ikke tør å innrømme det, ja de.......

Da er det min tur til å utfordre noen nye til "best og pest". Det jo mange av dere som alt har hatt denne, men kan ikke se at Lykkelene og Litt av min verden har det, så utfordringen sendes herved videre til dem... :O)